Tidenes Norske Seddel

I anledning 200-årsjubileet til Norges Bank og i påvente av de nye sedlene som utgis i 2017, inviteres Norges befolkning til å stemme frem Tidenes Norske Seddel.

En fagjury, bestående av sjefsgravør Ingrid Austlid Rise ved Det Norske Myntverket og forfatter Hans Christian Erlandsen (Boken "Penger av Papir"), har gjort et kvalifisert utvalg på 8 historiske norske sedler til den endelige avstemningen.

Stem frem din favoritt av de 8 kandidatene under. Vinneren er med i trekningen gullmynter for inntil 20.000 kroner! Tidenes Norske Seddel og vinnerne vil bli annonsert på www.norskseddel.no og vår facebookside i løpet av mai 2017.


Se kandidatene nedenfor.
Trykk på bildet for å lese mer om seddelen!


10 kr 1901-44
Norges første helnorske 10-kroneseddel


LUKK

10 kr 1901-44
Norges første helnorske 10-kroneseddel

Denne seddelrekken kom som et resultat av et krav om fornorskning av våre sedler, en av de store nasjonale fanesakene opp mot unionsoppløsningen i 1905. Nasjonalbevisste nordmenn hadde ikke tid til å vente, man ville fjerne svenskekongen i full admiralsuniform på norske sedler. Rundt århundreskiftet ble det derfor besluttet at nye sedler skulle utformes. Juryen, med nasjonale kunstnere som Gerhard Munthe og Erik Werenskiold i spissen, var meget fornøyde med Oluf Wold-Tornes skisser. I stedet for svenskekongen var det den legendariske stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie og vår store sjøhelt Peter Wessel Tordenskiold som fikk pryde sedlenes advers.

Norge hadde ikke muligheter til å gravere de nye sedlene selv, og arbeidet ble i stedet utført i London hos firmaet Bradbury, Wilkinson & Co. Ltd. Inntil 1907 ble papiret levert fra Østerrike, men deretter overtok Alvøens Papirfabrikk ved Bergen. Bortsett fra et mindre prøveparti sedler som ble ferdigtrykt i London ble all trykking av sedlene foretatt hos Norges Bank, i Trondheim frem til 1906, deretter i Kristiania/Oslo.

Format: 127 x 72 millimeter Advers: Mørkfiolett trykk på lysebrun bakgrunn. Portrett av stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie til venstre og admiral Peter Wessel Tordenskiold til høyre Revers: Gulbrunt trykk. Til venstre en stilisert vikingkonge, til høyre det kronede riksvåpenet. En såkalt Olavsrose i midten


50 kr 1966-83
Norges siste 50-kroneseddel med nasjonaldikteren Bjørnstjerne Bjørnson


LUKK

50 kr 1966-83
Norges siste 50-kroneseddel med nasjonaldikteren Bjørnstjerne Bjørnson

Det var kapasitetsproblemer ved Norges Bank som gjorde at 50-kronen ble gravert i Storbritannia, hos det meget velrenommerte britiske firmaet Bradbury, Wilkinson & Co. Ltd. Dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson fikk fortsette som motiv på 50-lappen, slik han var det på utgave 4, men nå er han sett forfra mens han på seddelrekke 4 var i profil. På denne seddelen var det kunst, kultur og historie som skulle settes i fokus. Dermed kom Borgund Stavkirke inn som reversmotiv på denne 50-kronen. Borgund Stavkirke, som ligger i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane, stammer fra 1150 og regnes som den best bevarte stavkirken i Norge.

I løpet av produksjonsperioden, som varte fra 1966 til 1983, ble det foretatt en dramatisk forandring. I 1974 gikk man nemlig over til å trykke baksiden i offset. Norges Bank gikk over til denne nye løsningen for å konsentrere seg om best mulig kobbertrykk på forsiden.

Format: 145 x 73 millimeter Advers: Mørk grønt trykk på lys bakgrunn i grått, grønt og brunt. Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson til venstre. Kronet riksvåpen sentralt plassert. Revers: Mørk grønt trykk med lys brun bakgrunn. Borgund Stavkirke til høyre.


1 kr 1940-45
1-krone nødseddel fra andre verdenskrig


LUKK

1 kr 1940-45
1-krone nødseddel fra andre verdenskrig

Årsaken til at vi fikk nye skillemyntsedler under den andre verdenskrig var metallmangelen som oppstod i Norge. Når det gjaldt kronestykker var imidlertid løsningen papirpenger i to valører, 1-krone og 2-kroner. Det var gått 15 år siden de forrige nødsedlene sirkulerte, de såkalte bolsjeviker (1-kronene) og rødegardister (2-kronene). Det enkleste når dette behovet igjen meldte seg, var å produsere sedler som i hovedsak lignet på de første utgavene, og resultatet ble de samme fargene, og tilnærmet samme størrelse.

Akkurat som under første verdenskrig fikk disse sedlene snart sine egne navn på folkemunne. Forrige gang ble det “bolsjeviker” og “rødegardister”, denne gang ble det “uslinger” for 1-kronen og “quislinger” for 2-kronen. Det gikk to uslinger på en quisling! Denne 1-kronen tilhører ingen av våre faste seddelrekker, men regnes derimot som en av to sedler som inngår i den såkalte 2. utgave av skillemyntsedlene. Den første utgaven med skillemyntsedler fi kk vi under første verdenskrig, den andre kom da neste krig pågikk.

Format: 100 x 64 millimeter Advers: Sort trykk på blågrønn bakgrunn. Inndelt i to felt med ornamental ramme. Valørangivelse i venstre felt. Norges Bank, En Krone og hovedkasserers signatur i høyre felt Revers: Blågrønt trykk. Vignett med valørangivelse 1 krone


200 kr 1994-
Norges første seddel med holografisk stripe


LUKK

200 kr 1994-
Norges første seddel med holografisk stripe

Etter betydelig inflasjon gjennom 1970- og 1980-tallet, var det behov for  en valør mellom 100 kroner og 1000 kroner i tillegg til den på 500 kroner,  og den første norske 200-kroneseddelen ble utgitt i 1994.

I 2002 ble denne seddelen oppgradert med en holografisk stripe av metallfolie, trykk med perlemoreffekt og små gule sirkler.

Format: 144 x 70 millimeter. Advers: Hovedmotivet er et portrett av Kristian Birkeland. I bunntrykket er det plassert et nordlys. Snøkrystallen symboliserer den kalde årstiden hvor nordlyset er mest synlig. Her ligger også flere sikkerhetselementer samlet. Revers: Motivet tar utgangspunkt i dagnordlyset og dets aktivitetsområde. Illustrasjoner i høyre hjørne viser hvordan Birkeland tenkte seg de elektriske strømmene i forbindelse med nordlys var orientert.


5 kr 1955-63
Norges siste 5-kroneseddel


LUKK

5 kr 1955-63
Norges siste 5-kroneseddel

Den seddelen er den siste 5-kroneseddelen vi fikk i landet vårt. Fra 1963 ble denne seddeltypen erstattet av en sirkulasjonsmynt, populært kalt “kumlokk” på folkemunne. 5-kronesedler var produsert i Norge siden 1877, men slitasjen på denne laveste seddelvaløren var nå blitt så stor at tiden var inne til å erstatte den med en mer slitesterk mynt. 5-kronsedlene hadde på denne tiden bare noen måneders levetid før Norges Bank inndro dem for makulering.

Det ble bestemt at norske næringsveier og portretter av fremtredende nordmenn skulle være hovedtema for alle sedlene i rekken. For 5-kronen ble det fiskeri som ble valgt, og i tillegg til Axel Revolds maleri, (se egen tekst), falt valget på Fridtjof Nansen, blant annet fordi han var professor i oseanografi .

Format: 125 x 70 millimeter Advers: Blått trykk på lysebrun bakgrunn. Portrett av Fridtjof Nansen til venstre, (etter fotografi ), plassert over kronet riksvåpen. Revers: Blått trykk. Til høyre Axel Revolds maleri “Fiskevær i Lofoten”, bearbeidet for bruk som seddelmotiv. Under kontrollfeltet til venstre anker med en fisk på hver side.


100 kr 1949-62
«Tømmerfløteren»


LUKK

100 kr 1949-62
«Tømmerfløteren»

Arbeidet med sedlene i denne seddelrekken startet allerede i 1928, og dette er en seddel som bærer tydelig preg av seddeltankegangen i hele Europa på slutten av 1920-tallet og utover på 1930-tallet: Nå skulle nasjonenes næringsveier frem i lyset, sammen med de store menn som hadde bygget landet. Maleren og tegneren Erik Werenskiold ble tidlig trukket inn i arbeidet, sammen med en annen like kjent mellomkrigskunstner: Henrik Sørensen.

Selv om Werenskiold var kommet litt på sidelinjen, ble hans maleri av “Lensekara” fra Kviteseid i 1895, som han hadde arbeidet med gjennom lengre tid, endelig ferdig, og dermed fikk skogbruket sin hyldest på den sterkt røde 100-kronen. Graveringen av de nye sedlene som kunstnerisk sett var ferdige før krigen, ble overlatt til det velrennomerte britiske firmaet Thomas de la Rue, siden Norges Bank ikke hadde noen egen graveringsavdeling på denne tiden.

Format: 144 x 127 millimeter. Advers: Rødt trykk på lysebrun og grå bakgrunn. Portrett av Henrik Wergeland til venstre, etter fotografi (daguerrotypi). Det kronede riksvåpen omgitt av en gran- og en furukvist.
Revers: Rødt trykk. Gjengivelse av Erik Werenskiolds maleri “Lensekara”.


10 kr 1972-84
«Blåtiern» - Norges siste 10-kroneseddel


LUKK

10 kr 1972-84
«Blåtiern» - Norges siste 10-kroneseddel

Blåtiern ble den siste 10-kroneseddelen vi fikk i Norge. Allerede i 1955 startet Norges Bank planleggingen av den femte seddelrekken. Tre kunstnere ble invitert til å levere utkast: Arne E. Holm, Hermann Bongard og Ørnulf Ranheimsæter. Ingen av deres utkast ble imidlertid benyttet ved utformingen av sedlene, og Norges Banks gravører Knut Løkke-Sørensen (advers) og Henry Welde (revers) overtok oppgaven. Kunst, kultur og historie ble satt i fokus. 

Fra 1983 ble denne seddeltypen erstattet av en sirkulasjonsmynt. Dette er også den eneste gang en av våre 10-kronesedler er blitt fremstilt i blå farge. Alle 10-kroner hadde frem til dette vært gule, men da 5-kronen forsvant som seddel og ble erstattet av en sirkulasjonsmynt i 1963, overtok 10-kronen den blå fargen som laveste seddelvalør.

Format: 124 x 66 millimeter Advers: Stålblått trykk på lyseblå bakgrunn. Flott portrett av Fridtjof Nansen til venstre med kronet riksvåpen sentralt plassert. Signaturene til direksjonsformann og hovedkasserer i underkant. Revers: Stålblått trykk på lyseblå bakgrunn. Til høyre billedhugger Nils Flakstads “Fiskeren” med skip og kraner


1000 kr 1975-87
Norges siste 1000-kroneseddel med nasjonalforfatteren Henrik Ibsen


LUKK

1000 kr 1975-87
Norges siste 1000-kroneseddel med nasjonalforfatteren Henrik Ibsen

Arbeidet med denne 1000-kronen startet opp i 1955. Til tross for at det var utarbeidet en egen plan for hvordan sedlene i seddelrekke 5 skulle utformes, og til tross for veiledning underveis, ble ingen av utkastene fra de tre inviterte kunstnere benyttet i produksjonen. Mens forgjengeren blant 1000-krone sedlene hadde hatt en levetid på 26 år, fikk denne 5 utgaven en bruksperiode på kun 13 år. Etterspørselen etter 1000-lapper var langt større nå, noe som kanskje avspeiler både jappetid og generelt gode tider i Norge.

Med denne seddelrekken ble det slutt på næringsveienes betydning på norske sedler, hvis man ikke strekker det langt og hevder at Peder Balkes maleri kan knyttes både til fiske og sjøfart. Dikteren Henrik Ibsen fikk imidlertid lov til å fortsette som portrettmotiv, som han hadde vært også på den forrige utgaven. Men portrettet ble nytt.

Format: 169 x 90 millimeter. Advers: Rødbrunt trykk med fiolett portrett av Henrik Ibsen på flerfarget pastell bakgrunn. Kronet Riksvåpen sentralt plassert. Under dette signaturene til direksjonens formann og hovedkasserer. Revers: Rustbrunt trykk med vignett i flerfarget pastell. Peder Balkes maleri “Fyrtårnet ved Vardø” er hovedmotiv.

Foto av maleri: Jacques Lathion, Nasjonalmuseet